Ressursmateriell: Makroøkonomi

Ta kontakt med digitalt@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

ORDLISTE

Definisjoner – oversikt og omtale av sentrale begreper

Nøkkelord er skrevet med STORE BOKSTAVER, ord i forklaring som selv er med i listen, er lenket, mens ord som er definert i forklaringene, men ikke selv er oppslagsord, er i lyseblått. Oppdatert i forhold til 2004-utgaven.

A B C D E F G H I J K L M N
O P R S T U V Y Ø Å
A
Adaptive forventninger Se forventninger.
AD-AS-modellen Samme som AE-AT-modellen.
ADMINISTRATIV INFLASJON Økning i priser som det offentlige administrerer, det vil si fastsetter eller kontrollerer.
AE-AT-MODELLEN En modell som beskriver sammenhengen mellom samfunnets produksjon, etterspørsel og prisnivå, og som viser de kortsiktige svingningene i økonomisk aktivitet rundt den langsiktige trend.
AGGREGERT ETTERSPØRSEL (AE) Det beløpet konsumenter, bedrifter og det offentlige er villig til å bruke på varer og tjenester - gitt priser, inntekter og andre økonomiske variabler.
AGGREGERT TILBUD (AT) Den produksjonsmengde bedriftene vil produsere og selge til gjeldende priser, produksjonskapasitet og kostnader.
AGGREGERTE STØRRELSER Se makroøkonomiske størrelser
Akselerasjons-prinsippet En investeringsteori som antar at investeringene er proporsjonale med endringer i aggregert etterspørsel og derved med endringer i bruttonasjonalprodukt.
AKTIVITETS-NIVÅ Den økonomiske virksomheten i et land. Kan måles ved sysselsettingen eller nasjonalproduktet.
AKU-ledighet Arbeidsledighet som prosentvis andel av arbeidsstyrken målt ut fra Arbeidskraftundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå. Ledige («arbeidssøkere uten arbeidsinntekt») er her definert som personer som verken utførte eller var midlertidig fraværende fra inntektsgivende arbeid i undersøkelsesuken, men som ved å kontakte den offentlige arbeidsformidling, annonsere selv, svare på annonse e.l. forsøkte å skaffe seg inntektsgivende arbeid i løpet av de fire ukene.
Allokering Fordeling, benyttes i økonomisk terminologi særlig om fordelingen av produksjonsfaktorer mellom bedrifter eller næringer. Ordet «fordeling» benyttes derimot om fordeling av inntekt, formue og levekår (velferd) mellom personer eller grupper.
Allokeringsgevinst Gevinst som oppstår ved å allokere produksjonsressursene på en alternativ måte. Kan måles ved endringer i for eksempel nasjonalproduktet.
Allokeringstap Motsatt av allokeringsgevinst.
ALTERNATIVKOSTNAD Verdien av den beste alternative anvendelsen av ressursene.
APPRESIERING Ved flytende valutakurser presser markedet verdien på landets valuta opp. Når for eksempel norske kroner appresieres, synker valutakursen, mens kronekursen går opp.
Arbeidsintensiv Brukes om produksjonsprosesser som bruker mye arbeidskraft i forhold til andre innsatsfaktorer.
ARBEIDSKRAFT En av de tre produktive innsatsfaktorene (ressursene) vi opererer med i samfunnsøkonomien, de to andre er realkapital og naturressurser. Samlet arbeidskraft i et land måles ved hjelp av arbeidsstyrken, som er de av befolkningen som enten har en jobb, eller som leter etter en.
ARBEIDSLEDIGHET Den del av arbeidsstyrken som er i stand til, og villig til å arbeide til gjeldende incentiver, men som ikke finner arbeid. Når vi snakker om arbeidsledighet i modellene våre, mener vi imidlertid ledighet utover naturlig arbeidsledighet, det vil si konjunkturledighet, og da spesielt keynesiansk ledighet.
Avkastning Samme som forrentning, det vil si inntekter fra en real- eller finansinvestering, ofte regnet i prosent av den investerte kapitalen.
B Til toppen
Balansert budsjett Et budsjett hvor statens totale inntekter akkurat dekker statens totale utgifter i løpet av samme finansår.
BALANSERT BUDSJETTENDRING En budsjettendring der økte utgifter over statsbudsjettet finansieres ved tilsvarende økte inntekter. Virkningen av en balansert budsjettendring er ekspansiv se Haavelmos teorem.
Bankenes reserver Bankenes innskudd i Norges Bank.
BANKPENGER Ved hjelp av sjekker og diverse konteringer, blant annet kreditt, skjer pengetransaksjoner uten at pengesedler er i omløp. På den måten skaper bankene "penger", kalt bankpenger. I våre makroøkonomiske modeller blir bankpengene skapt i pengemarkedet, og pengemultiplikatoren viser hvor stor økning vi får i mengden av bankpenger når basispengemengden øker med én krone.
BASISPENGEMENGDEN Den private sektors kontanter pluss bankenes reserver i sentralbanken. Kalles også sentralbankpenger eller monetære base (eng: high powered money eller monetary base).
BB-KURVEN Samme som betalingsbalansekurven.
Beholdning En beholdning er en størrelse (økonomisk variabel) målt på et gitt tidspunkt, for eksempel formue per 31.12. En strøm er en størrelse (økonomisk variabel) målt mellom to tidsperioder og måles per tidsenhet, for eksempel inntekt per år.
Betalingsbalansekurven Viser alle kombinasjoner av rentenivå og realinntekt (nasjonalprodukt) som gir balanse i utenriksøkonomien, det vil si likevekt i valutamarkedet. Samme som BB-kurven.
BETALINGSBALANSEN (BB) Endringer i valutareservene, lik nettoeksporten pluss nettokapitalinnstrømningen (nettokapitalflyten). Summen av alle poster i driftsregnskapet og kapitalregnskapet med utlandet. Viser alle transaksjoner et land har med resten av verden og omfatter kjøp og salg av varer og tjenester (nettoeksport), gaver og stønader og kapitalbevegelser. Kan også uttrykkes som forskjellen mellom tilbud av og etterspørsel etter valuta i et land.
BNP Samme som bruttonasjonalprodukt.
Bretton Woods-avtalen Avtale undertegnet 1944 i Bretton Woods, USA, som regulerte valutasystemet etter den andre verdenskrig. Brøt sammen 1973.
Brutto(real)investering Se realinvestering.
BRUTTONASJONALPRODUKT (BNP) Samlet verdiskapning for hele landet, lik verdien (til markedspris) av alle de varer og tjenester landet produserer i løpet av en bestemt periode, vanligvis ett år, minus alle foretaks vareinnsats.
Bruttoproduksjonsverdien Verdien av produksjonen av varer og tjenester i et foretak i løpet av et bestemt tidsrom, som regel ett år, når produksjonen avregnes etter den markedspris som gjelder for varene og tjenestene.
Bruttoproduktet Differansen mellom bruttoproduksjonsverdien og vareinnsatsen.
Budsjett Se statsbudsjett.
Budsjettoverskudd Et statsbudsjett hvor statens totale utgifter er mindre enn statens totale inntekter i løpet av året.
Budsjettunderskudd Et statsbudsjett hvor statens totale utgifter er større enn statens totale inntekter i løpet av året.
Budsjettpolitikk Samme som finanspolitikk.
C Til toppen
CETERIS PARIBUS Betyr kort og godt: «alt annet like» og forkortes ofte til cet par. Brukes som et hjelpemiddel til å forenkle virkeligheten, slik at vi kan konsentrere oss om de sammenhengene vi er interessert i, for eksempel ved å tenke på sammenhengen mellom to variabler ganske enkelt ved å anta at alt annet er likt.
Crowding out-effekten Se fortrengningseffekten.
D Til toppen
Dagslånsrenten Samme som døgnlånsrenten.
DEFLASJON Vedvarende nedgang i prisnivået, motsatt av inflasjon.
Den tyske syke Kjennetegnes av overbetalte arbeidere som har for lite å gjøre, næringslivsledere som skyr risiko og en overaktiv stat som kveler økonomisk aktivitet med høyt skattetrykk og alskens reguleringer. Sykdommen er i ferd med å ta strupetak på den gründervilje som i etterkrigstiden omskapte Tyskland fra en ruinhaug til et av Europas rikeste land. (Velferdsfødde tyskere har Europas lengste ferier, høyeste lønn, korteste arbeidstid, yngste pensjonister og eldste studenter.)
DEPRESIERING Ved flytende valutakurser presser markedet verdien på landets valuta ned. Når for eksempel norske kroner depresieres, stiger valutakursen, mens kronekursen går ned.
Depresjon En vedvarende og dyp konjunkturnedgang
se konjunktursvingninger.
DEVALUERING Når myndighetene i et regulert valutamarked (i et fastkursregime) setter ned verdien på (nedskriver) landets valuta. Når for eksempel norske kroner devalueres, stiger valutakursen mens kronekursen går ned.
DEVALUERINGSFORVENTNING Det forhold at aktørene i valutamarkedet forventer en devaluering.
Direkte skatter Skatter som betales direkte av en fysisk eller juridisk person. Direkte skatter adskiller seg fra indirekte skatter, som betales i tilknytning til produksjon, omsetning, import eller eksport.
Disponibel inntekt Inntekten som står til den enkeltes rådighet etter at skatt er betalt (inntekt minus skatt).
Dollarisering Et annet lands valuta (gjerne USD) innføres som lokal valuta.
Driftsbalansen En oppstilling av et lands behov for finansiering. Driftsbalansen består av vare- og tjenestebalansen (ofte kalt handelsbalansen, det vil si netto eksport av varer og tjenester) og av rente- og stønadsbalansen (det vil si netto renteinntekter og aksjeutbytte pluss netto stønader fra utlandet). Hvis det er overskudd på driftsbalansen, vil et land normalt få økte netto fordringer overfor utlandet (det vil si utlandet skylder landet penger).
DRIFTSREGNSKAPET (overfor utlandet) Viser hvordan landets valutainntekter og valutautgifter har oppstått: import, eksport, renter til og fra utlandet, U-hjelp mm.
Døgnlånsrenten (D-lånsrenten). Renten på bankenes kortsiktige lån (ofte dagslån) i Norges Bank, danner taket i rentekorridoren. Tidligere kalt dagslånsrenten.
E Til toppen
Ecu European Currency Unit. Regne- og valutaenhet for EU-landene. Erstattet 1. januar 1999 av euro.
Ecu-indeks En indeks som var sammensatt av et veid gjennomsnitt av EU-landenes valutakurser, og som Norge målte sin valuta mot fra oktober 1990 til 10. desember 1992.
Effektiv fordeling En fordeling som er slik at det ikke finnes noen annen mulig fordeling som noen bedømmer som bedre, uten at samtidig andre bedømmer den som verre En ineffektiv fordeling, derimot, er slik at det finnes andre mulige fordelinger som bedømmes som bedre av alle aktørene.
EFFEKTIV RENTE Se nominell rente.
Effektivitet Samfunnsøkonomisk effektiv produksjon oppnår vi når vi bruker så lite ressurser som mulig for å produsere en gitt mengde, og produksjonen er sammensatt slik at den avspeiler forbrukernes ønsker.
Effektivitetsgevinst Motsatt av effektivitetstap.
Effektivitetstap Oppstår fordi det benyttes mer ressurser enn hva som er nødvendig for å fremskaffe en gitt produksjonsmengde, eller fordi produksjonen ikke er riktig sammensatt i forhold til forbrukernes ønsker, noe som reduserer deres nytte.
EKSOGENE SJOKK Se sjokk.
EKSOGENE VARIABLER Variabler som bestemmes utenfor en modell.
Ekspansiv finanspolitikk Se finanspolitikk.
Ekspansiv pengepolitikk Se pengepolitikk.
EKSPORT Varer som er utført fra Norge i løpet av året (unntatt utførsel til Svalbard), utlendingers innkjøp ved opphold i Norge og tjenester som utlandet mottok i løpet av året av produksjonsfaktorer hjemmehørende i Norge.
Eksportkonkurrerende næringer Se konkurranseutsatte næringer.
Elastisk etterspørsel Tilsvarende som elastisk tilbud.
Elastisk tilbud Elastisiteten er et mål på hvor mye tilbudet endres i prosent når prisen endres med én prosent. Dersom tilbudet endres mye, er tilbudet elastisk. Endres det lite, er det uelastisk. Sagt på en annen måte: Er prisfølsomheten stor, vil tilbudet øke mer ved en prisøkning enn hvis følsomheten er liten.
EMS European Monetary System. Valutasamarbeid mellom 12 EU-land (Tyskland, Frankrike, Holland, Belgia, Luxembourg, Irland, Spania, Portugal, Italia, Storbritannia, Danmark og Hellas), opprettet i 1979. EMS-samarbeidet inneholder: intervensjonssystemet ERM, ecu og kredittarrangementer.
EMU European Monetary Union, se ØMU.
ENDOGENE VARIABLER Variabler som bestemmes innenfor en modell.
Endringer i valutareservene (valutabeholdningen) Se betalingsbalansen.
Engel-elastisitet Se inntektselastisiteten.
ENGELS LOV Med gitte preferanser vil andelen av inntekt som nyttes til matvarer, avta når inntekten øker.
ERM Exchange Rate Mechanism. Intervensjonssystem som påla medlemslandene å intervenere i valutamarkedet for å stabilisere valutaene i forhold til hverandre hvis de vedtatte ERM-valutaers innbyrdes svingningsmarginer ble truet. ERM var en del av EMS-systemet frem til 1. januar 1999, da det ble erstattet av ERM2.
ERM2 Exchange Rate Mechanism 2. ERM2 avløste ERM som fastkurssystem for EUs medlemsland som ikke var med i ØMU da ØMU ble etablert 1. januar 1999. Hensikten med ERM2 er - ved regulering av valutamiljøet - å støtte de land som ønsker å bli medlem av ØMU senere.
ETTERSPØRSELSINFLASJON (demand-pull inflation) Prisstigning som følge av at den samlede etterspørselen etter varer og tjenester er større enn tilbudet. Det vil da være en tendens til at man byr opp prisene i konkurransen om de knappe mengdene av goder.
ETTERSPØRSELSSIDEØKONOMI Se Keynesianisme.
ETTERSPØRSELSSJOKK Se sjokk.
EU Den europeiske union (The European Union), grunnlagt 1958 som EEC (European Economic Community); etter 1967 ble betegnelsen EF (Europeiske fellesskap) vanlig. Etter Maastricht-avtalen 1. november 1993 er EU den korrekte betegnelsen. En økonomisk union av alle land i Vest-Europa unntatt Norge, Island, Sveits og Liechtenstein. Norge, Island og Liechtenstein er tilknyttet EU ved EØS.
EURO Den felles valuta innen ØMU.
EØS En avtale mellom EU og Norge, Island og Lichtenstein. Avtalen sikrer tollfrihet og like konkurransevilkår for de fleste næringer.
F Til toppen
FAST VALUTAKURS Myndighetene fastsetter kursen til en bestemt verdi, eventuelt med et visst slingringsmonn til begge sider. Se fastkursregime.
FASTE PRISER Inflasjonsjusterte priser. Brukes spesielt i forbindelse med nasjonalregnskapet. De tall som registreres for produksjon, konsum, investering osv, er vanligvis verditall, det vil si tall i løpende priser, det vil si i de priser som gjelder på registreringstidspunktet. For å kunne finne ut om det har vært noen reell utvikling i disse størrelsene over tid, må vi fjerne priskomponentene i verditallene. Det gjør vi ved å måle disse størrelsene i faste priser.
FASTKURSREGIME Et valutakursregime hvor målet er å holde en fast kroneverdi. I praksis er alle fastkursregimer egentlig målsoneregimer.
FASTSUMSKATT En skatt fra privat sektor til det offentlige som er en fast sum per innbygger også kalt koppskatt, det vil si skatt per hode (av tysk: kopf = hode), rundsumskatt og lumpsumskatt. Siden skatteyteren gjennom sin tilpasning ikke kan påvirke skattebelastningen, gir fastsumskatter ingen skattemotiverte disposisjoner og ikke noe samfunnsøkonomisk effektivitetstap.
FINANSBALANSEN Summen av formuesinntekter, lønn og inntektsoverføringer fra utlandet, regnet netto. Finansbalansen pluss nettoeksporten utgjør driftsbalansen overfor utlandet. Også kalt rente- og stønadsbalansen.
FINANSINNTEKT Se nettofinansinntekten.
FINANSINVESTERING Med finansinvesteringer mener vi i alminnelighet plassering av sparemidler i verdipapirer, som aksjer, obligasjoner, bankinnskudd og lignende, det vil si økning i finanskapitalen, i motsetning til realinvesteringer, som betyr anskaffelse av fysiske kapitalgjenstander til bruk i produksjonen, som bygninger, maskiner, transportmidler og lignende, det vil si økning i realkapitalen. Se nettofinansinvestering.
FINANSKAPITAL Et lands finanskapital er lik det landet har til gode i utlandet minus landets gjeld i utlandet. Endres ved nettofinansinvesteringer.
FINANSOBJEKTER Se realobjekter.
FINANSPOLITIKK Finanspolitikken består av statens utgifter (til varer og tjenester) og statens inntekter (skatter og avgifter). Kort sagt bruk av økonomiske variable som fremkommer i statsbudsjettet. Statsbudsjettet, som legges frem av Regjeringen hver høst, er det viktigste styringsinstrumentet for finanspolitikken. Med ekspansiv finanspolitikk mener vi økning i statens utgifter eller reduksjon i skattebeløp. Med kontraktiv finanspolitikk mener vi reduksjon i statens utgifter eller økte skatter. Ekspansiv finanspolitikk skifter IS-kurven oppover, kontraktiv finanspolitikk skifter den nedover.
Finansøkonomi Se realøkonomi.
FISHEREFFEKTEN Én prosent økning i inflasjonen øker nominell rente med én prosent (forutsetter konstant realrente).
FISHERLIGNINGEN Sier at nominell rente er summen av realrenten og inflasjonen
FISKALILLUSJON Dette lider den av som tror at alt som produseres av det offentlige, er gratis.
Fleksible priser Priser som lett endrer seg også på kort sik. Motsatt av rigide priser.
FLYTENDE VALUTAKURS Valutakursen bestemmes av tilbud og etterspørsel i valutamarkedet. Se flytkursregime.
FLYTKURSREGIMET Et valutakursregime hvor myndighetene ikke griper inn i valutakursen. Valutakursen bestemmes da i valutamarkedet av etterspørsel etter og tilbud av valuta. Vi skiller gjerne mellom ren flyt (clean float) og styrt (uren) flyt (managed float, dirty float).
Foliorenten Renten på bankenes innskudd i Norges Bank, danner gulvet i rentekorridoren
FORENKLENDE FORUTSETNINGER Er nettopp det: forutsetninger vi gjør for å forenkle virkeligheten.
Formueeffekten Se Pigous formueeffekt.
FORTRENGNINGSEFFEKTEN Reduksjonen i private investeringer som følger av at en ekspansiv finanspolitikk presser renten oppover. Det er et faktum at høyere aggregert etterspørsel, for eksempel som følge av økt offentlig etterspørsel, kan presse renten oppover. Dersom beslutningene om å investere bygger på rene lønnsomhetsbetraktninger, vil høyere rente redusere investeringene, det vil si redusere etterspørselen og derved multiplikatoren. Investeringene blir på en måte fortrengt av den økte offentlige etterspørselen. Denne fortrengningseffekten, også kalt crowding out-effekten, er en viktig sekundæreffekt av den ekspansive finanspolitikken.
FORUTSETNINGER Se forenklende og strukturelle forutsetninger.
FORVENTNINGER Forventninger kan spille en viktig rolle i det økonomiske liv. For eksempel avhenger produksjon av forventet etterspørsel, investeringer avhenger av forventet avkastning, og bedriftenes prissetting avhenger av hva de forventer om konkurrentenes priser. Det er særlig tre typer forventninger som har vært drøftet i litteraturen: Naive forventninger, justerte (adaptive) forventninger og rasjonelle forventninger. Naive forventninger betyr at man forventer det samme neste år som i år. Justerte forventninger tar sikte på å justere for tidligere forventningsfeil. Eks: Forventet prisstigning neste år er lik fjorårets forventning om prisstigningen justert for den feil vi hadde i forventningen om årets prisstigning. Rasjonelle forventninger bygger på all tilgjengelig informasjon som er relevant for utviklingen. Hvis du har rasjonelle forventninger, vil du ikke systematisk ta feil.
Fri ressurs Ressurs (som f.eks. luft) som det er så mye av at prisen er null.
FRIKSJONSLEDIGHET Arbeidsledighet som skyldes at arbeidstagere er på vei mellom to stillinger, enten fordi de søker nytt arbeid frivillig, eller fordi de er sagt opp, eller de søker arbeid for første gang (for eksempel de som nettopp har avsluttet sine studier). Mange av disse blir registrert som arbeidsledige i en kortere periode, selv om det kanskje finnes ledig arbeid (se naturlig arbeidsledighet).
FULL SYSSELSETTING Sysselsettingen vi har når vi har naturlig arbeidsledighet og produksjonen er lik potensielt BNP.
G Til toppen
GENERALBUDSJETTLIGNINGEN Ofte kalt økosirken (økosirk = økonomisk sirkulasjon). Den mest sentrale økosirkrelasjon i makroøkonomiske modeller. Den sier at samlet tilgang av varer og tjenester må være lik samlet anvendelse, og viser at nettonasjonalproduktet R kan brukes til privat konsum C, private investeringer i realkapital innenlands I, offentlig kjøp av varer og tjenester G og nettoeksport X, (R = C + I + G + X).
Generell likevekt Likevekt i økonomien som helhet. Se likevekt.
Gjennomsnittlig konsumtilbøyelighet Den andel av total disponibel inntekt som brukes til konsum; lik privat konsum dividert med privatdisponibel inntekt.
GRENSEPRODUKTIVITETEN AV ARBEID Økning i nettonasjonalproduktet ved en marginal endring i sysselsettingen.
Gullmyntfot En form for gullstandard som dominerte fra 1870 til midt i 1930-årene, hvor sentralbanken var pålagt å innløse sine sedler med gullmynt og kjøpe gull den ble tilbudt til en pris lik pengeenhetens gullverdi.
Gullstandard Et pengesystem hvor pengeenheten svarer til en bestemt mengde fint gull.
H Til toppen
H-3-REGELEN Se økonomi.
HANDELSBALANSEN Se nettoeksporten.
Hjemmekonkurrerende næringer Se konkurranseutsatte næringer.
HYPOTESE En antagelse som ikke er bevist, men som brukes som et arbeidsgrunnlag.
HAAVELMOS TEOREM En balansert økning av offentlige utgifter og inntekter (ΔG=ΔT>0) fører til økt produksjon.
I Til toppen
IMF International Monetary Fund (Det internasjonale pengefond), særorganisasjon under FN, opprettet 1945; bygger på Bretton Woods-avtalen fra 1944 og arbeider for økonomisk vekst bygget på internasjonal handel og ordnede valutaforhold. 177 medlemsland (1992). Hovedsete i Washington, D.C. Hvert medlemsland har betalt et innskudd til fondet; innskuddet (kvoten) bestemmer landets stemmevekt i fondet og dets kredittrettigheter. I 1970 innførte IMF en ny type trekkrettigheter, Special Drawing Rights (SDR), som ikke forutsetter forutgående innskudd.
IMPORT Kjøp av varer og tjenester fra utlandet.
Importkonkurrerende næringer Se konkurranseutsatte næringer.
IMPORTLEKKASJEN Reduksjon i multiplikatorvirkningen som følge av import (se multiplikator). For hver krone samlet etterspørsel øker ved ledig kapasitet, øker inntekten, som igjen fører til økt etterspørsel etter norskproduserte varer og tjenester. Men en del av etterspørselsøkningen retter seg mot utenlandske varer. Etterspørsel rettet mot importvarer, gir ingen multiplikatorvirkning hjemme. Den kommer utlandet til gode, den lekker ut. Derav navnet importlekkasjen.
IMPORTTILBØYELIGHETEN Se marginal importtilbøyelighet.
Indeks I økonomien er en indeks en måte å sammenligne tallstørrelser på, for eksempel sammenligning av priser, aksjekurser, salgsmengder eller lønninger. Se konsumprisindeksen.
Indirekte skatter Se direkte skatter.
INDRE BALANSE Likevekt (balanse) i produktmarkedet og pengemarkedet, samtidig som vi har full utnyttelse av produksjonskapasiteten. Da svarer aggregert etterspørsel akkurat til potensiell produksjon, det vil si at IS-kurven og LM-kurven skjærer hverandre der vi har potensielt nasjonalprodukt. Vi har da hverken arbeidsløshet eller prisstigning.
Ineffektiv fordeling Se effektiv fordeling.
INFLASJON Vanligvis definert blant økonomer som sterk og vedvarende prisstigning, eller sagt på en annen måte: sterkt og vedvarende fall i pengeverdien. I mediene og i dagligtale betyr inflasjon nå kort og godt prisstigning. Vi bruker inflasjon i betydningen prisstigning i denne boken, det vil si økning i det generelle prisnivå, for eksempel prosentvis årlig stigning i priser slik den blir målt ved konsumprisindeksen.
INFLASJONSFORVENTNINGER Forventninger om ytterligere prisstigning skapt av prisstigningen selv. Kan også skapes av forhold som man av erfaring vet, eller mener å vite, kan skape inflasjon, for eksempel overopphetet økonomi gjennom store offentlig budsjettunderskudd eller devaluering (depresiering) av landets valuta. Vanlig antatt at det spiller en betydelig rolle for folks adferd, spesielt ved at etterspørselen blir større og derved forsterker inflasjonen. Se forventninger.
INFLASJONSGAPET Etterspørselsoverskuddet ved full sysselsetting. Har en tendens til å presse prisene oppover.
Inflasjonsjusterte priser Se faste priser.
INFLASJONSMÅL Syringsmål for pengepolitikken som utøves ved at sentralbanken bruker renten til å holde inflasjonen lav i stedet for å holde valutakursen stabil. De fleste land har inflasjonsmål per 2003.
Inflasjonsskatt Når sentralbanken trykker penger for å finansiere statsutgifter. Pengemengden øker, noe som igjen fører til inflasjon. Det reduserer kjøpekraften. Å trykke penger for å øke statsinntektene er derfor som å pålegge oss en skatt. Se seignorage.
Infrastruktur Egentlig «underliggende struktur». Nødvendige investeringer i et samfunn for å drive næringsvirksomhet. Består av alle viktige og faste anlegg til transport og samferdsel (flyplasser, jernbaner, veier, havner, telefon, med mer.) vannforsyning, elektrisk kraft og lignende. Dessuten kan andre viktige ressurser som skoler, helsevesen, kulturinstitusjoner og lignende betraktes som en del av infrastrukturen.
Innsatsfaktor Samme som produksjonsfaktor.
Inntektselastisiteten (Engel-elastisiteten) sier hvor mange prosent etterspørselen etter en vare eller en tjeneste endres når inntekten endres med én prosent.
Inntektsfordeling Den funksjonelle inntektsfordelingen: Beskrivelse av hvordan inntektene som opptjenes i den løpende produksjonen, fordeles på produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Den personlige inntektsfordelingen: Beskrivelse av hvordan den personlige inntekten (før eller etter skatt) i et samfunn fordeles på enkeltindivider, husholdninger og sosiale grupper.
INNTEKTSMULTIPLIKATOREN Se multiplikator.
INNTEKTSPOLITIKK Offentlige inngrep for å påvirke priser og inntekter for å sikre en akseptabel inntektsfordeling både blant individer og geografiske områder. Ofte avgrenset til tiltak som direkte eller indirekte er knyttet til lønns- og prisfastsettelsen.
Inntektsskatt Skatt på inntekt beregnet etter inntektens størrelse. Forekommer dels som statlig inntektsskatt, dels som kommunal og fylkeskommunal inntektsskatt. Inntektsskatt er en del av de direkte skatter. Inntektsskatten beskatter inntekten når den opptjenes, i motsetning til utgiftsskatten, som beskatter inntekten når den forbrukes.
Intervenere Det å foreta en intervensjon (intervenere = gripe inn).
INTERVENSJON De monetære myndigheters (som oftest sentralbankens) kjøp og salg av valuta for å stabilisere valutakursen.
Invers verdi Den inverse verdi y av størrelsen x er 1 dividert med størrelsen, det vil si y = 1/x.
Investering I makroøkonomisk betydning økning i realkapitalen, det vil si økning i maskiner, bygninger og infrastruktur.
INVESTERINGENES KAPASITETSSKAPENDE EFFEKT Investeringsøkningen har i våre kortsiktige modeller ingen kapasitetsskapende effekt. Det vil si at potensiell produksjon er konstant i det korte løp. Investeringsøkningen slår bare ut i økt etterspørsel, og derigjennom i økt produksjon om vi i utgangspunktet har ledig kapasitet. På lengre sikt vil investeringsøkningen øke kapitalutstyret, og derved også produksjonskapasiteten.
INVESTERINGENES RENTEFØLSOMHET Sier hvor mye investeringene endrer seg når renten endres med ett prosentpoeng.
IS-KURVEN Viser de verdiene for nasjonalproduktet som for ethvert rentenivå gir likevekt i produktmarkedet.
ISLM-modellen En aggregert etterspørselsmodell som viser hva som bestemmer aggregert inntekt for et gitt prisnivå ved å analysere samspillet mellom produktmarkedet og pengemarkedet. Tar vi også med valutamarkedet, får vi den utvidede ISLM-modellen.
J Til toppen
J-kurve Svekket krone øker importprisen før det øker eksportmengden, slik at nettoeksporten forverres før den forbedres. Nettoeksporten beveger seg først nedover, så oppover, altså langs en J, derfor navnet J-kurve og J-effekt. Den omvendte virkning kalles også for J-effekten, nemlig det at styrket krone kutter importprisene før det reduserer eksportmengden, slik at nettoeksporten forbedres før den forverres.
JUSTERTE FORVENTNINGER Se forventninger.
K Til toppen
Kapital Vi skiller mellom realkapital: fysisk kapital som fast eiendom, maskiner, bygninger, infrastruktur m.m., og finanskapital: kapitalgjenstander som ikke er av fysisk art, det vil si verdipapirer som penger, aksjer, obligasjoner, gjeldsbrev, veksler, bankinnskudd o.l.
KAPITALFLYT Kapitalstrømninger mellom land som ikke skyldes import eller eksport, det vil si flyten av lån, renter, utbytte og bistand (stønader) mellom land. Kapitalflyt inn fratrukket kapitalflyt ut av landet kaller vi nettokapitalflyt.
Kapitalmarkedet Marked for langsiktige fordringer og gjeld. Ofte brukt som en samlebetegnelse på aksje- og obligasjonsmarkedet. Pengemarkedet benyttes gjerne som betegnelse på markedet for kortsiktige fordringer. Fordi beslutninger om sparing ofte er adskilt fra beslutninger om investeringer, får kapitalmarkedet og pengemarkedet to viktige oppgaver: samle opp sparemidler og fordele dem til investorer.
KAPITALMOBILITET Bevegelser av kapital (real- og finanskapital) mellom næringer, distrikter eller land. Jo færre naturlige begrensninger og reguleringer for kapitalbevegelsene, desto mer mobil vil kapitalen være. Her mener vi bevegelser mellom land når vi snakker om kapitalmobilitet.
KAPITALOBJEKTER Se realobjekter.
KAPITALREGNSKAPET Viser hvordan vår valuta er plassert, eller hvordan et eventuelt underskudd i driftsregnskapet er finansiert.
KAPITALSLIT Verdien av den realkapitalen som er forbrukt under produksjonens gang, det vil si den delen av bruttoinvesteringen som går med til å vedlikeholde og reparere realkapitalen i landet. For landet som helhet den delen av bruttonasjonalproduktet som går med til å vedlikeholde og erstatte nedslitte maskiner og utstyr. Resten kaller vi nettonasjonalproduktet.
Kapitalstrømninger Omvekslinger mellom norske kroner og utenlandsk valuta som skyldes endrede gjeldsforhold mellom Norge og utlandet. Vi skiller mellom omvekslinger på grunn av løpende valutatransaksjoner og på grunn av kapitaltransaksjoner. Med løpende valutatransaksjoner menes betaling for import og eksport. Kapitaltransaksjoner er det vi har kalt kapitalflyt, og omfatter i første rekke omsetning av innenlandske og utenlandske verdipapirer og fordringer, samt realkapital og bistand land imellom.
KEYNES' RENTEEFFEKT En av tre forklaringer på hvorfor aggregert etterspørsel er fallende (de to andre er Mundell-Flemings valutakurseffekt og Pigous formueeffekt): Økte priser fører til høyere rente fordi husholdninger reduserer sine utlån (sparingen går ned), og høyere rente reduserer investeringene, og derved aggregert etterspørsel.
Keynesianisme En alternativ teori til klassisk teori utviklet fra Keynes ideer i General Theory, basert på forutsetningen om at priser og lønninger ikke automatisk tilpasser seg slik at de klarerer markedet (se likevektspriser), og at aggregert etterspørsel bestemmer produksjon og sysselsetting i økonomien. Vi er derfor ikke sikret full sysselsetting, men kan nå det, ifølge Keynes, ved hjelp av riktig finans- eller pengepolitikk. Kan også benevnes etterspørselssideøkonomi, i motsetning til tilbudssideøkonomi.
KEYNESIANSK LEDIGHET Arbeidsledighet som oppstår fordi antallet som ønsker å arbeide til eksisterende lønn, er større enn antall tilbudte jobber, samtidig som bedriftene ikke får solgt alle de varene de ønsker. Kort sagt, samlet etterspørsel etter varer og tjenester er for liten til å sikre potensiell produksjon. Keynesiansk ledighet elimineres ved ekspansiv finanspolitikk (se klassisk ledighet).
KEYNESIANSK TEORI Samme som keynesianisme.
KEYNESKRYSS En enkel modell for inntektsbestemmelsen, vanligvis i en lukket økonomi, basert på ideene i Keynes' General Theory, som vanligvis fremstilles grafisk som et kryss, og som viser hvordan en utgiftsøkning kan ha en multiplikatorvirkning på aggregert inntekt (nasjonalproduktet).
Keynesmodell Modell utledet fra ideene i Keynes' General Theory. Modellen baserer seg på at priser og lønninger er rigide, og at aggregert etterspørsel bestemmer landets nasjonalprodukt og sysselsetting.
Se keynesianisme.
Kjøpekraft Hvor mye varer og tjenester en pengeenhet (for eksempel en krone) kan kjøpe. Kjøpekraft er derfor det samme som pengeverdi.
KJØPEKRAFTSPARITET Det forhold at prisen på en vare, målt i felles valuta, er den samme i alle land.
KLASSISK DIKOTOMI Todeling av økonomien i reelle variabler (variabler som måler mengder eller relative priser) og nominelle variabler (variabler som måles i penger). Se realøkonomi.
KLASSISK LEDIGHET Arbeidsledighet som oppstår fordi antallet som ønsker arbeid til eksisterende lønn, er større enn antall tilbudte jobber. Kort sagt, lønnen, eller prisen på arbeid, er høyere enn det som klarerer markedet. Klassisk ledighet elimineres ved reallønnsnedgang eller produktivitetsøkning. Se keynesiansk ledighet.
KLASSISK TEORI En teori utledet fra ideene til de klassiske økonomene før Keynes, basert på forutsetningen om at vi via lønns- og prisjusteringer automatisk vil oppnå full sysselsetting. Ledigheten forklares som et resultat av for høye lønninger, altså at den er kostnadsbestemt, og kalles klassisk ledighet. Depresjoner i økonomien blir av klassikerne avfeid som midlertidige tilbakeslag som vil rette på seg av seg selv.
KNAPP RESSURS En ressurs hvor etterspørselen er større enn tilbudet når prisen er null. En knapp ressurs har derfor alltid en pris større enn null.
KNAPPHETSLOVEN Det er knapphet på varer og tjenester fordi det ikke finnes nok ressurser til å produsere alle varer og tjenester folk ønsker.
KONJUNKTURLEDIGHET Arbeidsledighet ut over naturlig arbeidsledighet . Den kan enten være kostnadsbestemt (klassisk ledighet) eller etterspørselsbestemt (keynesiansk ledighet ).
Konjunkturpolitikk Betegnelse på offentlige tiltak som har til hensikt å utjevne konjunktursvingningene. Også kalt motkonjunkturpolitikk eller stabiliseringspolitikk. Medkonjunkturpolitikk betyr da at man med den økonomiske politikken forsterker konjunktursvingningene, for eksempel ved å føre en ekspansiv politikk når økonomien er på topp, eller strammer inn når økonomien allerede er på vei nedover. Også kalt prosyklisk politikk.
KONJUNKTURSVINGNINGER Gjentatte vekslinger mellom opptur og nedtur i den totale økonomiske aktiviteten, ofte målt som svingninger i BNP. Går de nedover, snakker vi om konjunkturnedgang. De kan være forbigående, da kaller vi det en resesjon, eller de kan være langvarige og dype, da kaller vi det gjerne for en depresjon. Går svingningene oppover, kaller vi det en konjunkturoppgang.
Konkurranseevnen Et mål på konkurranseevnen til norsk industri er den reelle kursen på norske kroner, det vil si kjøpekraften norske kroner har i utlandet. Dette begrepet sier noe om hvor billige norske varer og tjenester er i forhold til utenlandske. Den vanlige nominelle kursen er bare én komponent blant flere som bestemmer utviklingen i konkurranseevnen.
Konkurranseutsatte næringer Fellesbetegnelse på utekonkurrerende næringer, det vil si næringer som konkurrerer på verdensmarkedet, også kalt eksportkonkurrerende næringer, og hjemmekonkurrerende næringer, det vil si næringer som på hjemmemarkedet konkurrerer med import, også kalt importkonkurrerende næringer.
KONSUM I makroøkonomien det samlede forbruk av konsumgoder i landet. Består av offentlig konsum pluss privat konsum. Vi kan litt lettvint skille mellom privat og offentlig konsum ved å si at det man betaler selv, er privat konsum, det som det offentlige betaler, er offentlig konsum.
KONSUMFUNKSJONEN En sammenheng som viser de faktorene som bestemmer det private konsumet, for eksempel en sammenheng mellom konsum og privatdisponibel inntekt C = C(R - T). Når den gjelder for et land, kalles den makrokonsumfunksjonen.
KONSUMKAPITAL Realkapital som yter tjenester direkte: boliger (privat konsumkapital), skoler, sykehus osv. (offentlig konsumkapital).
KONSUMPRISINDEKSEN (KPI) Den vanligste måten å måle prisnivået på. Konsumprisindeksen måler hva det koster å kjøpe en kurv med varer og tjenester som mat, boligtjenester, klær, helsetjenester etc som den typiske, representative familie forbruker. Hvert gode veies med den andel utgifter godet utgjør av familiens budsjett. Inflasjonen måles som endring i KPI fra et år til det neste.
Konsumtilbøyeligheten Se marginal konsumtilbøyelighet.
KONTANTER Sedler og mynter i omløp.
KONTANTKVOTEN Andelen av innskuddsmassen som publikum ønsker å sitte med i kontanter.
Kontraktiv finanspolitikk Se finanspolitikk.
Kontraktiv pengepolitikk Se pengepolitikk.
Koppskatt Se fastsumskatt.
Kort rente Se markedsrenten.
KORT SIKT En tidsperiode som er så kort at bare noen variabler endrer seg, vanligvis 1-2 år. I en produksjonsprosess: Den tidsperioden da de faste produksjonsfaktorene ikke kan endres, men utnyttelsen av faktorene kan varieres. I makroøkonomien: En tidsperiode som er så kort at priser, lønnsavtaler, skattesatser eller forventninger ikke kan tilpasse seg fullstendig.
KOSTNADSINFLASJON (cost-push inflation) En økning i det generelle prisnivå som følge av økte produksjonskostnader som produsentene prøver å velte over på forbrukerne ved å øke prisene. De økte kostnadene kan for eksempel skyldes at lønningene gjennomgående stiger raskere enn produktiviteten, eller sterk økning i prisen på en råvare.
Kredittmarkedet Samme som pengemarkedet.
Kredittmultiplikatoren Samme som pengemultiplikatoren.
Kronekurs Uttrykker verdien av den norske kronen i forhold til andre lands valutaer (for eksempel hvor mange US-dollar vi får for én krone, eller rettere: hvor mange US-dollar én krone koster). Kronekursen stiger når etterspørselen etter kroner øker. Kronekursen er den inverse verdi av valutakursen og kronekurs beveger seg derfor motsatt av valutakurs. Se valutakurs.
KUNNSKAPSKAPITAL Kunnskap og kompetanse som menneskene (arbeidskraften) opparbeider seg gjennom utdannelse. Akkurat som for realkapital, utsettes kunnskapskapital for kapitalslit. Satsing på forskning og utdannelse opprettholder og øker kunnskapskapitalen over tid. Også kalt menneskelig kapital (human capital).
Kurspolitikk Se valutapolitikk.
KVANTITETSTEORIEN En teori som sier at dersom pengenes omløpshastighet er konstant og reelt nasjonalprodukt ligger fast lik potensielt nasjonalprodukt (dvs. lik nasjonalproduktet ved full sysselsetting) så følger det av omsetningsligninger (MO=PR) at prisnivået vil være proporsjonalt med pengetilbudet. Teorien hevder at endringer i pengemengden fører til endringer i nominelle utgifter. Teorien hevder at folk etterspør penger kun til transaksjonsformål. Samtidig antar den at pengetilbudet M er fastlagt av sentralbanken.
L Til toppen
Lang rente Se markedsrenten.
LANG SIKT Det heter «på lang sikt», eller bedre, «i det lange løp», men ikke «på sikt». Lang sikt er lengre enn kort sikt.
Likevekt Et begrep som benyttes i økonomisk teori for å beskrive en tilstand uten tendens til forandring. Begrepet innebærer at det er balanse mellom tilbud og etterspørsel, enten for økonomien som helhet, det vil si at alle markedene for varer og tjenester er i likevekt samtidig (generell likevekt), eller for deler av den (partiell likevekt). I et marked som er i likevekt, vil ingen av markedsaktørene ønske å forandre sin handlemåte.
LIKEVEKT I PENGEMARKEDET Tilbudet av penger er lik pengeetterspørselen. LM-kurven viser alle kombinasjoner av nasjonalprodukt og rente som gir likevekt i pengemarkedet. Skal vi ha likevekt i pengemarkedet, må tilpasningen ligge på LM-kurven.
LIKEVEKT I PRODUKTMARKEDET Betyr at nasjonalprodukt, priser og sysselsetting fastsettes på et nivå, slik at det bedriftene er villige til å selge (aggregert tilbud, AT), akkurat svarer til det beløpet kjøperne er villige til å bruke (aggregert etterspørsel, AE). Likevekt i produktmarkedet har vi altså når aggregert etterspørsel er lik aggregert tilbud. IS-kurven viser alle kombinasjoner av nasjonalprodukt og rente som gir likevekt i produktmarkedet. Skal vi ha likevekt i produktmarkedet, må tilpasningen ligge på IS-kurven.
Likevektsledighet Samme som naturlig arbeidsledighet.
Likevektspriser De prisene som i teoretisk forstand gir markedslikevekt (se likevekt). Tilbud er da lik etterspørsel. Vi bruker ofte uttrykket at prisene (eller renten i lånemarkedet og lønnen i arbeidsmarkedet) klarerer markedet, og at vi da har markedsklarering. Skal en slik likevekt oppfylles, forutsettes det som oftest at prisene er fleksible.
LIKVIDITET I dagligtale betyr det penger, men det er egentlig betalingsevne. En person eller et foretak som er likvid, har penger nok til å gjøre opp for seg. Likvide midler, eller kortere likvider, er altså penger, innskudd på foliokonto, obligasjoner, børsnoterte aksjer og eventuelt andre verdigjenstander som malerier, skulpturer, andre samlinger, hus, eiendom og lignende. Men et objekt kan være mer likvid enn et annet.
LIKVIDITETSPREFERANSEFUNKSJONEN Et praktfullt ord for etterspørselsfunksjonen for penger.
LM-KURVEN Viser de verdiene av nasjonalproduktet som for ethvert rentenivå gir likevekt i pengemarkedet.
LOVEN OM AVTAGENDE UTBYTTE En økning i en variabel innsatsfaktor (for eksempel arbeid) gitt at andre innsatsfaktorer (for eksempel land) holdes konstant, øker produktmengden (for eksempel epler), men før eller senere vil den økte produktmengde (økningen i epler), som følge av en like stor økning i den variable innsatsfaktoren (arbeid), bli mindre og mindre.
LOVEN OM ÉN PRIS En vare koster det samme i en gitt valuta uansett hvor den omsettes (jf. kjøpekraftsparitet).
LUKKET ØKONOMI En land som ikke har økonomisk samkvem med andre land.
LØPENDE PRISER Priser som gjelder på registreringstidspunktet, det vil si dagens priser. Se faste priser.
M Til toppen
MAKROKONSUMFUNKSJONEN Se konsumfunksjonen.
MAKROPRODUKTFUNKSJONEN En matematisk sammenheng som viser hvordan mengden av produksjonsfaktorer bestemmer produksjonen av varer og tjenester, for eksempel R=F(N,K,Z) i det lange løp og R=f(N) på kort sikt.
MAKROØKONOMI Studiet av økonomien som et hele. Makroøkonomien beskriver og forsøker å forklare det totale produksjonsnivået, samlet sysselsetting, prisnivået og handelen med andre land. Makroøkonomien befatter seg altså med aggregerte størrelser (aggregere = samle, slå sammen). Makroøkonomien er også opptatt av hvordan de forskjellige sektorene i økonomien, som den private sektor, den offentlige sektor og utlandet, "oppfører" seg. Makroøkonomien befatter seg ikke med individuell atferd. Makroøkonomien studerer altså skogens karakter, uavhengig av trærne som utgjør skogen. Se mikroøkonomi.
MAKROØKONOMISK LIKEVEKT Har vi når vi har likevekt i produktmarkedet og pengemarkedet samtidig, det vil si der IS-kurven og LM-kurven skjærer hverandre.
Makroøkonomiske størrelser Sammenslåtte (aggregerte) økonomiske størrelser, slik at disse gir uttrykk for hele samfunnets økonomi. Eksempel: total inntekt, total produksjon, totalt forbruk, total sysselsetting osv.
MARGINAL IMPORTTILBØYELIGHET Sier hvor mye importen øker når nasjonalproduktet øker med én krone.
MARGINAL KONSUMTILBØYELIGHET (MKT) Sier hvor mye av hver ny krone i disponibel inntekt som brukes til konsum.
MARGINAL SPARETILBØYELIGHET (MST) Den andel av én ekstra krone i disponibel inntekt som spares (merk at per definisjon er MST = 1 - MKT).
Marginalskatt Angir hvor stor del av den siste tjente kronen som skal betales i skatt.
Markedsklarering Se likevektspriser.
Markedskonkurranse Har vi når det er mange kjøpere og mange selgere i markedet, slik ingen av dem er store nok til å påvirke prisen.
Markedsoperasjoner Se åpne markedsoperasjoner.
Markedspris Den prisen som dannes i markedet.
MARKEDSRENTEN Den rente som i et perfekt kapital- eller pengemarked gir likevekt mellom pengetilbudetog pengeetterspørselen. Ofte betegnelse på den effektive rente på rentebærende obligasjoner. Vi skiller mellom den korte rente, som er rente på lån med kort løpetid, det vil si pengemarkedsrente med kort bindetid, som kan være alt fra én dag til ett år, og den lange rente, som er renten på penger bankene låner gjennom obligasjonsmarkedet (kapitalmarkedet), og som i Norge vanligvis måles ved rente på statens tiårige statsobligasjon, kalt tiåringen.
Markedsøkonomi Kjennetegnes ved at priser på varer og tjenester bestemmes i markedene i et samspill mellom tilbud og etterspørsel, og at produksjonsressursene allokeres til de anvendelsene som gir størst avkastning.
Marshalls lov Når prisen på et gode stiger, samtidig som alt annet holdes konstant, etterspørres mindre av godet. (Etter den engelske økonomen Alfred Marshall (1842–1924).)
Medkonjunkturpolitikk Se konjunkturpolitikk.
Menneskelig kapital Se kunnskapskapital.
Menykostnader Kostnader forbundet med arbeidet med å endre prisene.
Merkantilisme Filosofi som legger vekt på betydningen av overskudd i handelsbalansen som et middel til å samle nasjonal rikdom og makt.
MIKROØKONOMI Studiet av de mindre bestanddelene i økonomien. Mikroøkonomien studerer det enkelte foretak og den enkelte husholdning eller det enkelte individ, og forklarer de økonomiske prinsipper som styrer disse individuelle aktørenes handlinger. Se makroøkonomi.
MODELL En forenklet representasjon av virkeligheten, ofte ved hjelp av ligninger eller diagrammer (grafer).
MONETARISME Teori som hevder at endringer i pengetilbudet er hovedårsaken til økonomiske svingninger, og som derfor mener at et stabilt pengetilbud også vil føre til en stabil økonomi.
Monetære base Se basispengemengden.
Motkonjunkturpolitikk Se konjunkturpolitikk.
MULTIPLIKATOR Et begrep i makroøkonomien som sier hvor mye en endogen variabel endrer seg når en eksogen variabel endrer seg med én enhet, for eksempel hvor mye nasjonalproduktet endrer seg når autonom aggregert etterspørsel endrer seg med én krone, kalt inntektsmultiplikator, eller hvor mye pengetilbudet endrer seg når basispengemengden øker med én krone, kalt pengemultiplikatoren. Det finnes mange forskjellige multiplikatorer. For eksempel kan vi snakke om multiplikatorvirkningen av en skatteendring på sysselsettingen. Dersom det ikke er tvil om hvilken multiplikator vi snakker om, sier vi altså enkelt "multiplikatoren". Modeller med multiplikatorer kalles multiplikatormodeller.
Multiplikatormodeller Se multiplikator.
Multiplikatorvirkning Ringvirkningene av en eksogen etterspørselsøkning som fortsetter etter hvert som foretak og individer gjenbruker deler av sin inntekt, og penger skifter hender i suksessive runder med utgifter. Virkningen avtar på grunn av importlekkasjen og sparelekkasjen. Se multiplikator.
Mundell-Fleming-modell Samme som utvidet ISLM-modell.
Mundell-Flemings valutakurseffekt En av tre forklaringene på hvorfor aggregert etterspørsel er fallende (de to andre er Keynes' renteeffekt og Pigous formueeffekt): Stigende innenlandske priser, cet par, gjør at utenlandske varer blir relativt billigere, og eksporten blir relativt dyrere, det vil si nettoeksporten går ned.
MÅLSONEREGIME Et valutakursregime som går ut på å holde valutakursen innenfor på forhånd fastsatte svingningsmarginer, kalt målsone. Sentralbanken intervenerer da bare når kursen tangerer målsonens gulv eller tak.
N Til toppen
NAIVE FORVENTNINGER Se forventninger.
Nasjonalbudsjettet Melding fra regjering til Stortinget som legges frem som St meld nr 1 i hver sesjon sammen med statsbudsjettet. Nasjonalbudsjettet gir en oversikt over den økonomiske tilstanden i landet og i andre land og den politikken som regjeringen har tenkt å føre for å realisere den utviklingen man planlegger i budsjettåret. I første halvdel av budsjettåret blir det utarbeidet et revidert nasjonalbudsjett, som redegjør for de endringene i den økonomiske politikken som vil være nødvendig i lys av den utviklingen som har funnet sted. Jf. nasjonalregnskapet.
Nasjonalproduktet Se nettonasjonalproduktet.
NASJONALREGNSKAPET For Norge, populært sagt et regnskap for det vi kan kalle foretaket Norge i løpet av ett år. Likevel er det en viktig forskjell mellom nasjonalregnskapet og regnskapet for et foretak: Foretaksregnskapet føres på grunnlag av omhyggelig bokføring, mens nasjonalregnskapet føres på grunnlag av forskjellige statistiske oppgaver. Nasjonalregnskapet skal gi presise definisjoner på de fleste makroøkonomiske størrelser, det skal gi en systematisk regnskapsmessig oversikt over de økonomiske forholdene i landet, og det skal gi grunnlag for makroøkonomisk budsjettering og planlegging, som blant annet kommer frem i nasjonalbudsjettet.
NATURLIG ARBEIDSLEDIGHET Summen av friksjonsledigheten og strukturledigheten. Den ledighet vi har når bruttonasjonalprodukt er lik det potensielle, arbeidsmarkedet er i likevekt, og det ikke er noe lønns- eller prispress i økonomien. Derfor også kalt likevektsledigheten.
NATURRESSURS En av de tre sentrale ressursene som inngår som produktiv innsatsfaktor i produksjonen. Typiske naturressurser er vannkraft, olje, malm, dyrkbar jord, skog, fisk o.l.
Netto(real)investering Se realinvestering.
NETTOEKSPORTEN Den delen av et lands betalingsbalanse som bare viser hva et land har kjøpt og solgt til resten av verden av varer og tjenester i løpet av en viss tid. Lik verdien av eksport minus verdien av import, også kalt handelsbalansen. Se driftsbalansen.
Nettofinansinntekten Summen av netto renteinntekter og netto aksjeutbytte i et land. Betrakter vi en lukket økonomi, er nettofinansinntekten lik null. Det du har i renteinntekter, må en annen ha som renteutgifter. Samlet vil derfor renteinntekter minus renteutgifter i en lukket økonomi være null. Tilsvarende gjelder for aksjeutbytte. I en åpen økonomi må vi også ta med renter, aksjeutbytte og lignende fra utlandet til Norge, minus renter, aksjeutbytte og lignende fra Norge til utlandet.
Nettofinansinvestering Endring i landets finanskapital, og svarer til driftsbalansen overfor utlandet.
Nettokapitalflyt Se kapitalflyt.
NETTONASJONALPRODUKTET Et mål på den samlede verdiskapning i et land i løpet av ett år. Kan også tas som uttrykk for inntekt fra norske produksjonsfaktorer, og er lik verdien (til markedspris) av produksjonen i alle foretak fratrukket vareinnsats og kapitalslit. Se også bruttonasjonalproduktet.
NETTOREALINNTEKTEN Verdien av den vare- og tjenestestrøm landet produserer.
NOMINELL RENTE Lånerente: Det vi betaler i renter for å låne penger (pålydende rente). Effektiv rente er summen av alle låneutgifter i prosent av lånet og uttrykker de virkelige låneutgifter. Obligasjonsrente: Renteinntekten i prosent av obligasjonens pålydende. Effektiv rente er renteinntekten i prosent av kjøpekursen. Realrenten er nominell rente minus prisstigning og evt korrigert for skattefradrag.
Nominell valutakurs Se konkurranseevne.
Nominelle størrelser I økonomisk forstand vanligvis størrelser målt i løpende priser.
Nominelt BNP BNP målt i løpende priser, se bruttonasjonalprodukt.
NORMATIV ØKONOMI Tar utgangspunkt i hvordan ting bør være, for eksempel: Hvordan bør inntektsfordelingen være? Normativ økonomi spør om det økonomiske resultat er godt eller dårlig, og om det kan gjøres bedre.
Se positiv økonomi.
NYKEYNESIANISME En økonomisk retning som ikke forutsetter stive priser, men som er opptatt av om slike stivheter kan utledes fra rasjonell individualistisk adferd, det vil si realistiske mikroøkonomiske forutsetninger.
NYKLASSISK TEORI En økonomisk retning som forutsetter at folk bruker all tilgjengelig informasjon når de former sine rasjonelle forventninger om økonomiske variabler.
NØYTRALISERING Det at myndighetene, ved hjelp av åpne markedsoperasjoner, holder pengemengden konstant når de gjennomfører finanspolitiske tiltak.
O Til toppen
OBLIGASJON Et skriftlig gjeldsbevis. Enhver som besitter en obligasjon, betraktes som eier, og kan kreve de ytelser papiret gir rett til.
OCCAMS BARBERBLAD Prinsippet om at irrelevante detaljer kuttes ut (etter filosofen William Occam, som virket i det 14. århundre).
Offentlig etterspørsel Også kalt offentlige utgifter til (kjøp av) varer og tjenester, det vil si utgifter som finansieres over statsbudsjettet, og som stort sett går til å dekke statsforvaltningens utgifter: utgifter til universiteter, høyskoler, veier, sykehus og andre helsetjenester o l. Er lik summen av offentlig konsum og offentlig investering. Én av fire komponenter i samlet etterspørsel ( aggregert etterspørsel) i produktmarkedet, og ett av de to sentrale virkemidlene i finanspolitikken.
Offentlig forbruk Samme som offentlig konsum, se også offentlig etterspørsel.
Offentlig konsum Offentlige utgifter til konsumgoder, for eksempel utgifter til undervisning (men bygging av skole er investering), helsevesen, offentlig administrasjon og lignende. Utgjør, sammen med offentlige investeringer, offentlige utgifter til varer og tjenester.
Se offentlig etterspørsel.
OFFENTLIG SEKTOR Består av staten, fylkeskommunene og kommunene.
OFFENTLIG VIRKEMIDDEL Se virkemiddel.
OFFENTLIGE UTGIFTER Se offentlig etterspørsel.
OKUNS LOV Denne negative sammenhengen mellom arbeidsledighet og reelt BNP som sier at for hvert prosentpoeng arbeidsledigheten er over den naturlige arbeidsledighet, er reelt BNP (ca) tre prosentpoeng under potensielt BNP.
Omsetningsligningen En identitet som sier at pengemengde multiplisert med pengenes omløpshastighet alltid vil være lik nominelle utgifter (det vil si lik nasjonalproduktet målt til markedspris).
OMSTILLINGSLEDIGHET Se strukturledighet.
Optimalisere Bestreber vi oss på å gjøre det best mulige ut av situasjonen, sier vi at vi optimaliserer. Et annet godt norsk ord for det samme er økonomisere. Å økonomisere eller optimalisere betyr altså å gjøre noe best mulig. (Å økonomisere betyr i dagligtale noe annet, nemlig å være sparsom eller å forvalte klokt. Som så ofte ellers legger vi noe annet, og mer presist, i begrepene når de anvendes innen en vitenskap).
OPTIMALT VALUTAOMRÅDE Et område med land som ikke lider noe velferdstap ved å bruke én felles valuta.
Overopphetet økonomi En økonomi er overopphetet hvis samlet etterspørsel overstiger produksjonskapasiteten, det vil si potensiell produksjon.
P Til toppen
Paradigme Et samstemt vitenskapelig fellesskap. Et paradigmeskifte er en radikal omveltning der et nytt forskerfellesskap overtar for det gamle og hvor disse to fellesskapene ikke kan forstå hverandres verdisyn og virksomhet i mer enn begrenset utstrekning og derfor er usammenlignbare.
PARETOOPTIMALITET Se økonomisk effektivitet.
Partiell likevekt Likevekt i ett enkelt marked. Se likevekt.
Pengeetterspørselen Se pengemarkedet.
PENGEILLUSJON Lider den av som tror hun er blitt rikere når nominell inntekt går opp uten at realinntekten er endret.
PENGEMARKEDET Med pengemarkedet forstår vi som regel markedet for kortsiktige fordringer på større beløp med løpetid inntil ett år. Pengemarkedet viser tilbud av, og etterspørsel etter penger i publikumssektoren (husholdninger, bedrifter og kommuner). Pengemarkedet består igjen av en rekke delmarkeder. Vi har markedet for derivater (swap-markedet), markedet for opsjoner, markedet for gjeldsbrev (for eksempel sertifikater utstedt av offentlig eller privat sektor) og det rene kronemarkedet. Det er vel dette siste de fleste umiddelbart tenker på når vi snakker om pengemarkedet. I pengemarkedet regner vi med fem finanssektorer (aktører): Norges Bank, staten (inklusive statsbankene), private banker, publikum og utlandet. Norges Bank er en viktig aktør med sine instrumenter, som for eksempel dagslån, F-innskudd, F-lån, gjenkjøpsavtaler og styringsrentene, det vil si foliorenten og døgnlånsrenten. I pengemarkedet kjøper og selger man penger til en pris: renten. Tilbudet av penger bestemmes av Norges Bank, mens etterspørselen bestemmes av hva publikum ønsker å holde i transaksjonskassen, i sikkerhetskassen og i spekulasjonskassen.
PENGEMENGDEN Egentlig publikums pengemengde: husholdningene og bedriftenes kontanter pluss deres innskudd i private banker.
PENGEMULTIPLIKATOREN Viser hvor stor økning vi får i pengemengden når basispengemengden øker med én krone. Se multiplikatoren.
PENGENES NØYTRALITET At produksjonen ikke påvirkes av endringer i pengemengden.
Pengenes omløpshastighet Antall ganger pengene skifter hånd i løpet av ett år. Se omsetningsligningen.
PENGEPOLITIKK Utøves av Norges Bank på vegne av regjeringen. Pengepolitikken er en del av stabiliseringspolitikken. Sentralbanken bruker renten og endring i pengemengden som virkemidler i utøvelsen av pengepolitikken. Begge kan ikke brukes samtidig på grunn av den binding det er mellom dem i pengemarkedet. Endringer i pengemengden beveger renten opp eller ned og påvirker derved etterspørselen etter maskiner og lignende (investeringene). Pengepolitikken kan ha en viktig effekt både på faktisk og potensielt BNP. Kan også omfatte valutapolitikken, og valutakursen blir da et virkemiddel dersom man operer med et fastkursregime. Med ekspansiv pengepolitikk forstår vi økning av pengemengden eller reduksjon i renten. Med kontraktiv pengepolitikk forstår vi reduksjon av pengemengden eller renteøkning.
Penger Noe som alminnelig aksepteres som betalingsmiddel. Vanligvis tenker vi på «kæsj», det vil si sedler og mynter produsert av sentralbanken. Utvidede begrep kan også omfatte bankpenger, det vil si betaling blant annet med kort, sjekk og giro.
PENGETILBUDET Den disponible mengde likvider eller penger i den private sektor på et bestemt tidspunkt. Mengden av likvider bestemmes av myndighetene, og det er sentralbanken som produserer pengene. Men også bankvesenet «produserer» penger eller likvider. Ved hjelp av sjekker og diverse konteringer, blant annet kreditt, skjer pengetransaksjoner uten at pengesedler er i omløp. På den måten skaper bankene «penger», kalt bankpenger. Det offentlige kan imidlertid påvirke denne typen likviditetsskaping på ulike måter. I våre modeller antar vi at tilbudet av penger er bestemt av forhold som ligger utenfor modellen, det vil si at de er eksogent bestemt. Pengetilbudet oppfatter vi altså som eksogent. Se pengemarkedet.
PENGEUNION En overenskomst mellom suverene stater om å bruke en felles valuta.
Pengeverdi Samme som kjøpekraft.
PENGEØKONOMI Se realøkonomi.
PHILLIPSKRØLLER Det forhold at observasjoner av arbeidsløshet og prisstigning over tid mer eller mindre systematisk beveger seg med klokken i sløyfer eller krøller, og som viser at Phillipskurven slett ikke er stabil.
PHILLIPSKURVEN En kurve som viser en fallende sammenhengen mellom prosentvis endring i lønnsnivå og arbeidsløshetsprosenten. Først utviklet av A W Phillips. I moderne toneangivende makroøkonomi mener man stort sett at den fallende sammenheng gjelder i det korte løp. I det lange løp regner man med at Phillipskurven er loddrett i punktet for naturlig arbeidsledighet.
PIGOUS FORMUEEFFEKT En av tre forklaringer på hvorfor aggregert etterspørsel er fallende (de to andre er Mundell-Flemings valutakurseffekt og Keynes' renteeffekt): Økningen i konsumentenes forbruk som følger når et fall i prisene øker husholdningenes kjøpekraft, slik at de føler seg rikere og følgelig bruker mer.
Politiske konjunktursvingninger Svingninger i produksjon og sysselsetting som skyldes politikernes manipulering med økonomien for å sikre stemmer. For å bli gjenvalgt øker de bevilgningene til populære formål og gir skattelette like før valg. Senere må de stramme til igjen for ikke å skade økonomien for mye, samtidig som de må bygge opp reserver til neste valg.
POSITIV ØKONOMI Tar utgangspunkt i hvordan ting er, eller hva vi må gjøre for å komme dit, for eksempel: Hva er inntektsfordelingen i Norge? Eller: Hvis vi ønsker en spesiell inntektsfordeling, hvordan skal vi nå den?
Se normativ økonomi.
POST HOC-FELLEN Egentlig er det fullstendige latinske uttrykket «post hoc, ergo propter hoc», som betyr «etter dette, altså på grunn av dette». Det er betegnelsen på den logiske feilslutning som antar at fordi B kommer etter A i tid, så er B også forårsaket av A.
POTENSIELL PRODUKSJON Samme som potensielt BNP.
POTENSIELT BNP Bruttonasjonalprodukt ved full utnyttelse av gitt kapitalutstyr og en arbeidsledighet lik den naturlige arbeidsledighet. (til gitte arbeidsincentiver).
Potensielt nasjonalprodukt Se potensielt BNP.
Priselastisitet Mål på hvor følsom etterspørselen eller tilbudet er overfor prisendringer. Se elastisk tilbud.
Prisindeks Viser hvordan gjennomsnittsprisen på et utvalg varer og tjenester endres over tid. I indeksen vektlegges godene etter den økonomiske betydning de har. Se konsumprisindeksen.
Prismekanismen Se markedsøkonomi.
PRISRIGIDITET Se rigide priser.
Prisstigning Se inflasjon.
Privat konsum Se konsum.
PRIVAT SEKTOR Består av publikum og private banker.
PRIVATDISPONIBEL INNTEKT Inntekt av arbeid og kapital som står til den private sektors rådighet. I våre makroøkonomiske modeller er privatdisponibel inntekt lik nettonasjonalproduktet fratrukket skatter. Vi ser altså bort fra finansinntekter, bistand og gaver.
PRODUKSJON Omforming av ressurser for å dekke menneskenes behov nå (forbruk) eller senere (realinvestering).
Produksjonsfaktorer Arbeidskraft, realkapital og naturressurser som benyttes i produksjonen.
PRODUKSJONSKAPITAL Realkapital utenom boliger og varige konsumgoder og som benyttes i produksjonsprosessen for fremstilling av varer og tjenester, for eksempel maskiner og lastebiler.
PRODUKTMARKEDET Markedet for nasjonalproduktet, der likhet mellom aggregert tilbud og aggregert etterspørsel (AT = AE) bestemmer nasjonalproduktet. Kalles også for vare- og tjenestemarkedet.
Prosyklisk politikk Se konjunkturpolitikk.
PUBLIKUM Består av husholdninger og bedrifter (unntatt private banker).
Publikums pengemengde Se pengemengden.
R Til toppen
RASJONELLE FORVENTNINGER Se forventninger.
Realdisponibel inntekt Et uttrykk for hvor mye som blir igjen av den disponible inntekten når man korrigerer for prisstigningen. Utviklingen i realdisponibel inntekt uttrykker utviklingen i den enkeltes kjøpekraft.
REALINVESTERING Endring i beholdningen av realkapital. Brutto(real)investering er tilgang på realkapital. Trekker vi fra kapitalslit, får vi netto(real)investering.
REALKAPITAL Et lands realkapital er beholdningen av alle fysiske gjenstander som brukes i landets produksjon, eller som yter konsumtjenester direkte. Realkapitalen kan igjen oppdeles i konsumkapital og produksjonskapital.
REALOBJEKTER Alle typer ressurser og produkter som kan fremstilles av disse og som har en verdi i seg selv og yter visse tjenester. Også kalt kapitalobjekter. Malerier gir eieren glede (eller er til forargelse, alt etter som), boligen gir oss husvære, produksjonsutstyr inngår i produksjonen av andre varer osv. Finansobjekter som lån, bankinnskudd, aksjer og obligasjoner, har derimot ingen verdi i seg selv, men de har en bytteverdi.
REALRENTE Se nominell rente.
REALØKONOMI En viktig todeling av økonomien er delingen i realøkonomi og pengeøkonomi eller finansøkonomi. Realøkonomi handler om realøkonomiske forhold som ressurser og produkter, det vil si tilbud (produksjon) av og etterspørsel etter varer og tjenester, i motsetning til pengeøkonomi, som handler om finans- eller pengeøkonomiske forhold som gjeld og fordringer. I makroøkonomien er vi vanligvis mest opptatt av de realøkonomiske forhold. Men pengeøkonomien er i dag nødvendig for at samfunnet effektivt skal klare å omforme ressurser til varer og tjenester som direkte eller indirekte kan brukes til å dekke menneskers behov.
Realøkonomiske gevinster (inntekter) Realøkonomiske virkninger i form av høyere produksjon, økt sysselsetting, høyere forbruk og lignende.
Realøkonomiske kostnader Realøkonomiske virkninger i form av lavere produksjon, lavere forbruk o.l.
Realøkonomiske virkninger Endringer i realøkonomiske størrelser, for eksempel redusert etterspørsel etter arbeidskraft som følge av kostnadsstigning, eller økte realinvesteringer som følge av rentefall.
Reell valutakurs Se konkurranseevne.
Reelle størrelser I økonomisk forstand vanligvis størrelser målt i faste priser.
Reelt BNP BNP målt i faste priser, se bruttonasjonalprodukt.
Relativ pris Prisforholdet, prisen på et gode i forhold til prisen på andre goder.
Ren flyt (clean float) Et regime med flytende valutakurs hvor markedskreftene til enhver tid bestemmer valutakursen uten at myndighetene gjør noe forsøk på å påvirke kursen, i motsetning til når vi har et regime med styrt flyt eller et fastkursregime.
Rente Prisen du betaler for å disponere andres penger, eller som du forlanger for å avstå egne penger i en periode, eller kort: prisen på penger. Som liten aktør har du lite å si når denne prisen bestemmes. Men den tyske sentralbanksjefen, hans amerikanske og norske kolleger, Norges finansminister og LO-leder samt internasjonale valutaspekulanter - de trekkene disse foretar seg, er viktige for renten i Norge. Se nominell rente.
Rente- og stønadsbalansen Samme som finansbalansen.
Rentekorridor En korridor for rentenivået fastlagt av sentralbanken for å påvirke pengemarkedet. Taket i rentekorridoren er den høyeste signalrenten (i Norge døgnlånsrenten) og gulvet den laveste signalrenten (i Norge foliorenten).
Renteparitet Se udekket renteparitet.
RESERVEKRAVET Lovbestemt andel av alle innskudd fra publikum som bankene måtte holde som reserveinnskudd i Norges Bank. Ble opphevet i Norge i juni 1987 (men kan bli innført igjen).
RESERVER Bankenes innskudd i Norges Bank.
RESESJON En forbigående konjunkturnedgang.
Se konjunktursvingninger.
Ressursallokering Se allokering.
Ressurser i økonomisk forstand Innsatsfaktorer som brukes i produksjon av varer og tjenester.
Se produksjonsfaktorer.
REVALUERING Når myndighetene i et regulert valutamarked (det vil si i et fastkursregime) setter opp (skriver opp) verdien på landets valuta. Når for eksempel norske kroner revalueres, synker valutakursen, mens kronekursen går opp.
RICARDIANSK EKVIVALENS Det forhold at økt budsjettunderskudd uten tilsvarende kutt i offentlige utgifter, før eller senere vil møtes av en tilsvarende skatteøkning.
Rigide priser Priser som er konstante på kort sikt, i den forstand at de ikke endrer seg lett. Motsatt fleksible priser.
S Til toppen
Samfunnsøkonomi Se økonomi.
Samfunnsøkonomisk effektivitet Se økonomisk effektivitet.
SAMLET ARBEIDSLEDIGHET Summen av konjunkturledighet og naturlig arbeidsledighet.
SAMUELSON-SOLOW MENY Etter økonomene Paul A Samuelson og Robert M Solow. Menyen består av to "retter", som myndighetene må velge mellom: enten høy prisstigning med lav arbeidsløshet eller svakere prisstigning med høyere arbeidsløshet.
Se Phillipskurven.
SAYs LOV «Tilbudet skaper sin egen etterspørsel.» Følgelig er overproduksjon umulig. Fremlagt i 1803 av den franske økonom J.B. Say (1767-1832).
Seddelbank Samme som sentralbank.
SEDDELFOND Et valutakursregime hvor myndighetene ikke trykker mer penger enn de til enhver tid har dekning for i utenlandsk valuta.
SEIGNORAGE Den inntekt staten skaffer seg ved å trykke penger. Se inflasjonsskatt.
SENTRALBANKEN De fleste land har en sentralbank, som er en del av den offentlige sektor. I Norge er sentralbanken Norges Bank, og den er ansvarlig for trykking av sedlene våre og preging av myntene våre og er den sentrale utøver av den løpende pengepolitikk. Kalles ofte seddelbank.
Sentralbankpenger Se basispengemengden.
Sesongledighet Se strukturledighet.
Signalrente Se styringsrente.
Sikkerhetskassen Den pengemengde publikum ønsker å sitte med ut fra sikkerhetsmotivet.
SIKKERHETSMOTIVET Enkelte bedrifter og personer setter sin ære i å betale prompte. Men det kan dukke opp uforutsette utgifter, og for å gardere seg mot det, trengs det en viss kasse, en viss likvid beholdning. Hvor mye likviditet vi ønsker å ha til disposisjon til dette formålet, må vi regne med er avhengig av hva det koster. Kostnadene (alternativkostnadene) ved å være likvid er det rentetapet vi får på grunn av at vi ikke har plassert likviditeten i rentebærende fordringer, for eksempel obligasjoner, eller i banken.
Sjokk Brå endringer i økonomiske størrelser vi ikke har herredømme over (eksogene variabler). Vi skiller mellom tilbudssjokk, som er brå endringer i produksjonskostnader eller i produktiviteten, og som fører til skift i aggregert tilbud, og etterspørselssjokk, som er brå endringer i konsum, investeringer, nettoeksport eller offentlig finans- eller pengepolitikk, og som fører til skift i aggregert etterspørsel.
Skatt Lovbestemte ytelser til det offentlige som det ikke er knyttet noen bestemt eller individuell motytelse til.
Skjermete næringer Næringer på hjemmemarkedet som ikke er utsatt for konkurranse fra import.
Solidaritetsalternativet Fundamentet i den økonomiske politikken fra 1992 til 1998, trukket opp i Langtidsprogrammet 1994-1997 (Oslo 1992) som en samlet strategi for å redusere arbeidsledigheten. Kan oppfattes som en «pakt» mellom myndighetene og partene i arbeidslivet som skulle bidra til en lavere pris- og kostnadsvekst enn hos våre handelspartnere, ved at lønnsveksten i Norge skulle ligge lavere enn hos handelspartnerne mens valutakursen skulle være stabil, slik at den kostnadsmessige konkurranseevnen ble styrket.
SPARELEKKASJEN Det forhold at vi sparer en andel av en inntektsøkning, som igjen fører til redusert multiplikatorvirkning. Vi sier at en del av inntektsøkningen lekker til sparing.
Se multiplikator.
Sparetilbøyeligheten Se marginal sparetilbøyelighet.
SPARING Den del av disponibel inntekt som ikke konsumeres. Netto sparing er fratrukket kapitalslit, mens brutto sparing inkluderer kapitalslit. Sparing kan enten være nettorealinvestering eller nettofinansinvestering. Et lands sparing er summen av landets nettorealinvestering og landets overskudd på driftsbalansen overfor utlandet (landets nettofinansinvestering).
Spekulasjonskassen Den pengemengde publikum ønsker å sitte med ut fra spekulasjonsmotivet.
SPEKULASJONSMOTIVET Ønsket om å sitte med penger for å utnytte uforutsette gunstige kjøp av så vel varer (realkapital) som verdipapirer (finanskapital). Kostnaden (alternativkostnaden) er den renten du taper fordi du ikke har plassert pengene i rentebærende fordringer.
Stabiliseringspolitikk Etterspørselsregulerende tiltak med sikte på å holde høy sysselsetting, lav pris- og kostnadsstigning og balanse i utenriksøkonomien.
STAGFLASJON Stagnasjon samtidig med inflasjon, det vil si en situasjon med fallende produksjon og stigende priser.
STATSBUDSJETTET Oversikt over statens forventede inntekter og utgifter for et bestemt år. Legges frem for Stortinget som St prop nr 1 hver sesjon og viser i detalj hvilken politikk regjeringen har tenkt å føre i budsjettåret.
Jf. nasjonalbudsjettet.
STERILISERING Norges Banks forsøk, ved hjelp av åpne markedsoperasjoner, på å nøytralisere virkningene på basispengemengden av endringer i valutareservene.
Stive priser Samme som rigide priser.
STRUKTURELLE FORUTSETNINGER Påstander eller antagelser om aktørenes adferd, det vil si det er våre hypoteser eller vår teori (strukturell: som gjelder den indre oppbygning og sammensetning).
STRUKTURLEDIGHET Summen av omstillingsledighet, som er ledighet som skyldes at bedrifter nedlegges på grunn av konjunkturnedgang, og sesongledighet som skyldes at visse næringer er virksomme bare deler av året, eller at aktiviteten varierer sterkt i løpet av året (jf. naturlig arbeidsledighet).
Strøm Se beholdning
Styringsrentene De viktigste rentene Norges Bank styrer: foliorenten og døgnlånsrenten. Også kalt signalrentene.
Styrt flyt (dirty float) Et regime med flytende valutakurser, men hvor myndighetene kjøper eller selger så mye valuta som er nødvendig for å holde kursen innen ønskede grenser. Nær målsoneregime.
Svingningsmargin Se målsoneregime.
T Til toppen
Tendenslov Visse "naturgitte" regler, som riktignok av og til brytes, men som stort sett gjelder som tendens. Økonomiske «lover» og sammenhenger er tendenslover (det vil si de gjelder bare i «gjennomsnitt», det kan være store avvik, men tendensen er sannsynlig). Målet med økonomisk vitenskap er å oppdage disse tendensreglene, eller tendenslovene, og så beskrive dem så enkelt og så nøyaktig som mulig.
TEORI Et utsagn, eller et sett med sammenhengende utsagn, om årsak og virkning, aksjon og reaksjon. Teori er derfor forenkling og abstrahering. Teori kommer av det greske ordet theoria, som betyr «betraktning».
TILBUDSSIDEØKONOMI En økonomisk retning som legger vekt på tilbudssiden, og som er opptatt av hva som flytter aggregert tilbud utover. Skolen hevder at marginalskatt på lønn og kapitalinntekt reduserer arbeidsinnsats og sparing, et kutt i marginalskattene vil derfor øke faktortilbudet og total produksjon. Et ekstremt syn fremmet av den amerikanske økonomen Arthur Laffer, er at skattelette vil egentlig føre til økte skatteinntekter.
TILBUDSSJOKK Se sjokk.
Transaksjonskassen Den pengemengde publikum ønsker å sitte med ut fra transaksjonsmotivet.
TRANSAKSJONSMOTIVET Fordi inntekter og utgifter som oftest ikke er synkroniserte, vil de fleste av oss beholde i likvider (se likviditet) den del av lønnen vi regner med vil gå til forbruk inntil neste lønning utbetales. Slik er det også for bedrifter.
U Til toppen
UDEKKET RENTEPARITET Viser at selv med perfekt kapitalmobilitet mellom land kan det oppstå forskjeller i landenes rentenivå som følge av forventninger om valutakursendringer, som for eksempel devalueringsforventninger.
Utekonkurrerende næringer Se konkurranseutsatte næringer.
UTENRIKSREGNSKAPET Viser alle økonomiske transaksjoner et land har med resten av verden, og er delt i driftsregnskapet og kapitalregnskapet. Se også betalingsbalansen.
Utvidet ISLM-modell ISLM-modell for en åpen økonomi med valutamarked, også kalt Mundell-Fleming-modell eller ISLMBB-modell.
V Til toppen
VALUTA Den gjeldende pengesort i et land. Engelsk valuta er pund sterling (£), i USA dollar ($), i Thailand ringgit, osv. I dagligtale betyr valuta utenlandske penger.
Valutabeholdning Se valutareserve.
VALUTAKURS Prisen på utenlands valuta, i Norge prisen i norske kroner per enhet valuta. I Norge angir valutakursen prisen i norske kr på 100 utenlandske pengeenheter (for pund, euro og dollar per én enhet). Valutakursen synker når etterspørselen etter kroner øker, det vil si når kronekursen går opp og den norske kronen blir sterkere.
VALUTAKURSMÅL Styringsmål for pengepolitikken som går ut på å holde valutakursen stabil i en eller annen forstand.
Valutakursregime De forordninger og regler, det vil si den politikk som gjelder, med hensyn til hvordan valutakursen fastsettes. Vanlige regimer er blant annet fastkursregime, målsoneregime og flytkursregime, både ren flyt og styrt flyt.
VALUTAKURV Populær betegnelse på en sammensetning av flere valutaer med ulik vekt, brukt som verdimåler i forhold til egen valuta.
VALUTAMARKEDET Marked for omsetning av valuta, viser tilbud av og etterspørsel etter valuta.
Valutaopsjon Gir innehaveren rett, men ikke plikt, til å kjøpe eller selge en bestemt mengde av en bestemt valuta til en på forhånd fastsatt pris, innen eller på en bestemt dato.
VALUTAPOLITIKK Omfatter alle tiltak som direkte påvirker kursdannelsen på valuta. Også kalt kurspolitikk.
VALUTARESERVE Sentralbankens beholdning av gull og rentebærende utenlandske statspapirer. I våre makroøkonomiske modeller bruker vi en forenklet definisjon: Valutareserven er Norges Banks valutabeholdning.
Valutasikre Sikre seg mot svingninger i valutakursen (eng.: hedge).
Vare- og tjenestebalansen Samme som nettoeksporten. Se driftsbalansen.
Vare-og tjenestemarkedet Samme som produktmarkedet.
Vareinnsats Varer som inngår i produksjonen, men som ikke regnes som investering.
VARIABEL En størrelse som er interessant, og som kan defineres og måles. Viktige økonomiske variabler er blant annet priser, renter, arbeidsledighet, produksjon, valutakurser og lignende.
VIRKEMIDDEL I den økonomiske politikken en økonomisk størrelse (en økonomisk variabel) som myndighetene har kontroll over, direkte eller indirekte. Kalles også politisk instrument.
W Til toppen
WALRAS LOV Økonomisk lov, utledet av den franske økonomen Leon Walras (1834-1910), som sier at om vi har likevekt i alle unntatt ett marked, da er det likevekt også i det siste.
Y Til toppen
YTRE BALANSE Balanse i utenriksøkonomien, det vil si at kapitalstrømmen (i løpet av et år) inn i landet akkurat svarer til kapitalstrømmen ut av landet. Det er da ingen endringer i valutareservene og summen av nettoeksporten og netto kapitalflyt er lik null. Ser vi bort fra kapitalflyt, betyr ytre balanse likhet (balanse) mellom eksport og import, det vil si når nettoeksporten er null.
Ø Til toppen
ØKONOMI Læren om hvordan knappe ressurser kan utnyttes til alternative formål for å tilfredsstille menneskenes behov best mulig. En økonomi er derfor en mekanisme som fordeler knappe ressurser på konkurrerende formål. Det vil si at økonomi er studiet av hvordan samfunnet løser problemet med hva som skal produseres, hvem det skal produseres for, og hvordan det skal produseres (H-3-regelen). Hva innebærer at vi må fastsette priser på og mengde av de forskjellige varer og tjenester. Hvem innebærer en fordeling av produksjonsresultatet. Hvordan innebærer at vi fastlegger produksjonsmetoden, det vil si teknologien.
Økonomisere Se optimalisere
Økonomisk aktivitet Det folk gjør for å hanskes med knapphet.
ØKONOMISK EFFEKTIVITET Fordeling av samfunnets knappe ressurser som gir den høyeste avkastningen sett fra samfunnets side. En tilstand hvor det, gitt teknologi og ressurstilgang, ikke er mulig å bedre situasjonen for ett individ uten at samtidig minst ett annet individ får det verre. Denne definisjonen av økonomisk effektivitet inneholder ingen betraktninger om hvilke goder som bør produseres, ei heller noe om fordelingen av disse godene. (Ofte kalt Pareto-optimalitet etter den italienske økonom og sosiolog Vilfredo Pareto (1848-1923), som var den første som formulerte kriteriet).
Økonomisk gode Et gode som er knapt i forhold til samlet etterspørsel etter det. Det må derfor rasjoneres, vanligvis ved hjelp av pris. Et økonomisk gode er altså en vare eller en tjeneste som noen er villig til å betale for.
ØKONOMISK LOV Se tendenslov.
Økonomisk ressurs En ressurs som er knapp og som derfor krever en pris større enn null. Se knapp ressurs.
ØKONOMISK VARIABEL Se variabel.
ØKONOMISK VEKST Økning i et lands totale produksjon over tid, eller skarpere, økning i et lands produksjon per innbygger over tid.
Økonomiske sjokk Se sjokk.
Økosirken Se generalbudsjettligningen.
Økosirkrelasjoner Betegnelse på sammenhenger som kan utledes av nasjonalregnskapet.
ØMU Den økonomiske og monetære union, med blant annet overgang til felles valuta for EU-landene fra 1. juli 1999. ØMU ble endelig vedtatt i den omstridte Maastricht-traktaten i 1991, etter gjennomføringen av det indre marked, et felles EU-marked med fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft.
Å Til toppen
ÅPEN ØKONOMI Et land som har økonomisk samkvem med andre land.
ÅPNE MARKEDSOPERASJONER Myndighetenes salg og kjøp av obligasjoner for å påvirke pengetilbudet, renten og bankenes reserver. Vanligvis er det sentralbanken som utfører de åpne markedsoperasjonene. Hvis Norges Bank kjøper obligasjoner, øker bankenes reserver og derved pengetilbudet. Hvis Norges Bank selger obligasjoner, reduseres pengetilbudet. I vår ISLM-modell regner vi nærmest åpne markedsoperasjoner for å være myndighetenes eneste pengepolitiske virkemiddel. I store deler av etterkrigstiden (frem til 1980-årene) har imidlertid markedsoperasjoner vært det eneste pengepolitiske virkemiddel som ikke er blitt brukt i Norge!